Cima kommer fra  kennel Dewmist i Västerås, Sverige. Hun er født 18. mars -05 hos oppdretter Henric Fryckstrand. Vi er godt fornøyd med Cimas egenskaper. Hun har en fin av-og-på-knapp. Rolig og snill innendørs, men med fart i kroppen utendørs. Cima har et tydelig språk ovenfor andre hunder, og selv om hun stadig viser at hun ikke vil være nederst på rangstigen, så er hun imponerende flink i møte med nye hunder. Til dags dato har hun aldri vært i trøbbel, og hun kommer godt overens med det meste som går på to eller fire bein. Cima ble hovedsaklig kjøpt fordi vi ønsket oss en familiehund, og hun fyller denne rollen på en super måte. 

Vi har gått på valpekurs og grunnferdighetskurs hos Canis med Cima, og våren 2006 gjennomførte vi også to helgekurs i henholdsvis agility og bruksspor. Agility ble ofret fordi Cima var altfor selvstendig (eller heter det ulydig). Hun elsket å hoppe hinder og fly gjennom tunneller, men hadde ingen behov for å la seg styre av meg. Bruksspor ble heller ingen aktivitet for oss. Cima trodde hun var på jakt etter dummy, og som instruktøren på kurset sa: "Hvis hunden din bare legger det jakt-tullet på hylla, så blir dette sikkert bra." Vi valgte imidlertid å fortsette med nettopp jakt-tullet, og det er denne aktiviteten både Cima og jeg trives best med. I 2007 har vi vært med på rekruttlag i jakt i regi av retrieverklubben. Det er moro og lærerikt, og målet er å stille på jaktprøve en vakker dag. Veien dit føles imidlertid lang for en golden som har en god porsjon selvstendighet og "valp" i seg. 

Vi har også gått noen blodspor, og det har gått bra. Problemet er at Cima har en vanvittig fart i sporet, så nå har vi begynt å gå døgngamle spor slik at det blir mer utfordrende for henne, og hun må konsentrere seg mer. I 2007 har vi ikke gått noen spor, men blodet og skanken ligger klar i fryseren. 

I juni 2007 tok vi Bronsemerket i lydighet med 162, 5 poeng. Dette inspirerte til videre lydighetstrening. I september debuterte vi i klasse 1 og fikk 1.premie og opprykk på første forsøk.